Som vi har nevnt tidligere, kan en del pasienter utvikle antistoffer mot MS-medisinen sin. Dette oppdaget man allerede i 1993 i forbindelse med de kliniske utprøvingene av de ulike interferon beta-preparatene. Man har også sett at det kan dannes antistoffer ved behandling med glatirameracetat.
Antistoffenes oppgave er å motvirke fremmede stoff, og hvert antistoff er spesielt utformet for å motvirke ett bestemt stoff. Hvis det dannes antistoffer mot et legemiddel, er det derfor fare for at legemidlet ikke får den ønskede effekten. Dette har også vært tilfellet hos pasienter som er blitt behandlet med interferon beta. Effekten av antistoffer mot glatirameracetat er ennå ikke like grundig undersøkt.
Antistoffer hindrer reduksjonen i antall attakk
Det finnes flere undersøkelser som har vist at antistoffer mot interferon beta fører til at legemidlets effekt på antall attakk reduseres. I Danmark har en forskningsgruppe arbeidet i opptil fem år og fulgt mer enn 500 pasienter som har fått behandling med ett av de ulike interferon beta-preparatene. Blant pasienter som hadde utviklet antistoffer mot interferon beta, var antallet attakk i gjennomsnitt femti prosent høyere enn hos pasienter som ikke hadde utviklet antistoffer.
I de kliniske utprøvingene av de ulike interferon beta-preparatene observerte man en lignende effekt hos de pasientene som hadde utviklet antistoffer. Man observerte blant annet at etter et par års behandling var det årlige antallet attakk hos pasienter som hadde utviklet antistoffer mot interferon beta-1b, på samme nivå som hos den gruppen som fikk virkningsløse injeksjoner (placebo). Pasientene som hadde utviklet antistoffer, hadde blitt "immune" mot legemidlet sitt. Hos disse pasientene hadde legemidlet ingen effekt.
I en studie med interferon beta-1a ble det observert en økning i antall attakk i året på 62 % etter 3-4 år hos pasienter som hadde utviklet antistoffer mot interferon beta-1a sammenlignet med dem som ikke hadde utviklet antistoffer.
Antistoffer hemmer effekten på sykdomsområdene i hjernen
Ved hjelp av MR-undersøkelse kunne man også se at forekomsten av antistoffer reduserte effekten av legemiddelbehandlingen. I de kliniske utprøvingene av de ulike interferon beta-preparatene undersøkte man ved hjelp av MR-undersøkelse hvordan behandlingen påvirket sykdomsområdene i hjernen.
Etter et par års behandling med interferon beta-1b økte antallet nye lesjoner hos pasienter som hadde utviklet antistoffer sammenlignet med pasienter som ikke hadde antistoffer. Antallet nye lesjoner hos pasienter med antistoffer var på samme nivå som antallet nye lesjoner hos pasienter som fikk virkningsløse injeksjoner (placebo).
Ved behandling med interferon beta-1a subkutant (under huden) var antallet aktive lesjoner mer enn fire ganger høyere hos pasienter som hadde utviklet antistoffer sammenlignet med pasienter som ikke hadde utviklet antistoffer etter 3-4 år.
Pasienter som behandles med glatirameracetat, kan også utvikle antistoffer mot medisinen sin. I prøverørsforsøk har man sett hvordan høye nivåer av disse antistoffene hemmer effekten av legemidlet. Det er imidlertid nødvendig med flere studier for å kartlegge om disse antistoffene påvirker sykdomsforløpet hos MS-pasienter som behandles med glatirameracetat.
Opprettelses dato : 28/02/2005 @ 18:33
Siste oppdatering : 01/03/2005 @ 12:27
Kategori : MS og NAB