 |
|
 |
|
Multippel Sklerose |
|
MS Sykepleiere MS Sykepleiere MS Fakta MS Fakta MS og NAB MS og NAB MS og Kognisjon MS og Kognisjon Cellegiftbehandling Cellegiftbehandling |
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
Cellegiftbehandling - Forskning og Fremtid |
|
Cellegiftbehandling og MS: Forskning, Fremtid og Behandling Ved Kjell-Morten Myhr, overlege dr. med./leder Nasjonalt kompetansesenter for multippel sklerose
Nytt behandlingstilbud ved aktiv MS? Nylig ble en undersøkelse av Novantrone®-behandling, en cellegift, ved aktiv multippel sklerose (MS) presentert i det medisinske tidsskriftet Lancet. Undersøkelsen viser at behandlingen kan bremse tilkomst av ny sykdomsaktivitet målt med flere forskjellige parametre.
Per i dag er det registrert to medisiner for behandling av attakkvis MS. Interferon-beta (Betaferon®, Avonex® og Rebif®) har vært tilgjengelig siden 1997, og i fjor ble også glatiramer acetat (Copaxone®) godkjent med samme indikasjon. Studier av disse medisinene har vist at behandlingen kan bremse tilkomst av ny sykdomsaktivitet målt først og fremt med antall nye attakker, utvikling av permanent funksjonssvikt og magnetisk resonanstomografi (MR). Interferon-betabehandling (Avonex® og Rebif®) er også undersøkt ved såkalt monosymptomatisk MS, det vil si etter første symptom som kan utvikle seg til MS. Disse studiene har vist at behandlingen forlenger tiden til neste symptom og derved utvikling av MS. Det er imidlertid fortsatt noe usikkerhet hvorvidt slik tidlig behandling har bedre effekt enn om man starter først etter andre symptom, det vil si sikker MS. Interferon-beta (Betaferon®, Avonex® og Rebif®) er i tillegg undersøkt ved sekundær progredierende MS (SPMS), men med noe usikkert resultat. En mener i dag at pasienter som har utviklet SPMS og som fortsatt har noe attakk-aktivitet, kan ha nytte av slik behandling, mens samme pasienter uten attakker ikke vil ha nytte av behandlingen. Det er således et stort behov for et behandlingstilbud til denne pasientgruppen.
Mitoxantrone (Novantrone®) er en cellegift som brukes i kreftbehandling ved blant annet i noen tilfeller av brystkreft, prostatakreft og leukemier. Medikamentet har dempende effekter på immunsystemet som teoretisk kan være gunstig ved immunsykdommer som MS. Studier har vist at medisinen demper MS-liknende sykdom hos rotter, og tidlige behandlingsstudier ved MS har vist oppløftende resultater.
MIMS-studien (Mitoxantrone in Multiple Sclerosis) som nylig ble presentert i Lancet, studerte behandlingseffekten av Novantrone® (to doser) sammenliknet med placebo (ikke aktiv medisin) ved hissig utviklende attakkvis MS og SPMS. Behandlingen ble gitt som intravenøs infusjon en gang hver tredje måned over totalt to år (åtte behandlinger). Resultatene viste at behandlingen bremset utvikling av sykdommen målt ved utvikling av permanent funksjonssvikt, gangfunksjon, attakk-aktivitet og MR. Studien var ikke designet for å undersøke hvorvidt det var forskjeller i effekt mellom pasienter med og uten attakker, men resultatene indikerer likevel at behandlingen kan være nyttig hos begge pasientgrupper. Behandlingen ble relativt godt tolerert. Bivirkninger, som signifikant var hyppigere rapportert hos pasienter under aktiv behandling i MIMS studien, var leukopeni (reduksjon i antall hvite blodlegemer), kvalme, lettere grad av hårtap, urinveisinfeksjoner og mentruasjonsforstyrrelse hos kvinner. To pasienter som fikk lavdose og to som fikk høydose Novantrone, fikk redusert pumpefunksjon av hjerte (målt med ultralyd), men uten at dette gav symptomer.
Det er imidlertid viktig å understreke at behandlingen stoppet ikke all sykdomsaktivitet. Det er også begrensinger i behandlingen relatert til hjertebivirkninger. Novantrone kan påvirke hjertefunksjonen, og det er vist at ved oppsummert totaldose (akkumulativ dose) over en gitt grense (140 – 160 mg/m2 kroppsoverflate) øker sjansen for hjerteaffeksjon. Dette medfører at behandlingen kun kan gies i en begrenset periode, vanligvis cirka tre år med anbefalt enkeltdose (12 mg/m2) i aktuelle studie. Det er tidligere rapportert 1-2 tilfeller av leukemi blant totalt over 800 Novantrone® behandlede MS-pasienter i Frankrike. Det er imidlertid høyst usikkert (på grunn av det lave tallet) hvorvidt dette er relatert til behandling eller om det er tilfeldig oppstått sykdom. Det var ingen slike tilfeller i MIMS studien.
Resultatene fra studien er oppløftende, men det bør nok gjøres videre studier for å klart definere hvilke pasientgrupper som kan ha nytte av behandlingen.
Per dags dato er medikamentet registret i USA for behandling av hissig utviklende attakkvis MS og SPMS uten behandlingseffekt av IFN-beta eller Copaxone®. Flere land i Europa, særlig Frankrike og Belgia, bruker dette i utstrakt grad ved samme indikasjon. I Norden brukes medikamentet i enkelte tilfeller som faller inn under samme indikasjon. Resultatene fra MIMS-studien vil sannsynligvis gi økt bruk av behandlingen.
I Norge har Novantrone® vært brukt i enkelte tilfeller ved noen nevrologiske avdelinger. Det har da vært pasienter med hissig utviklende sykdom, uten effekt av interferon-beta eller Copaxone®. Erfaringene er således svært begrenset, men en har foreløpig inntrykk av at medisinen tolereres godt og at enkeltpasienter kan ha nytte av behandlingen. Det er for tidlig å si hvordan Novantrone® vil inngå i behandlingstilbudet til norske pasienter, men Nasjonalt kompetansesenter for MS vil ta initiativ for å diskutere dette nærmere. Uansett vil det være av stor betydning at erfaringene fra behandlede pasienter systematiseres og registreres inn i behandlingsregisteret i Nasjonalt MS register.
Kilde: Nasjonalt Kompetansesenter for MS
Opprettelses dato : 01/03/2005 @ 12:36
Siste oppdatering : 01/03/2005 @ 13:26
Kategori : Cellegiftbehandling
Forhåndsvisning
Skriv ut siden
|
 |
|
 |
|
|